Norge står overfor et inntektsfall på 30 prosent

Mork har gjort sammenligninger mellom de offentlige inntekter per innbygger i Norge og Sverige, korrigert for de direkte inntektene fra olje- og gassvirksomheten.
- I 1999 lå vi likt med Sverige. Men nå er vi 50 prosent over, sier Mork.
- Har det gitt oss etoffentlig tjenestetilbud som er50 prosent bedre enn i Sverige?

Les saken

Regjeringens inkompetanse

Du må tenke sjæl

Jeg ba samferdselsministeren greie ut om telesektorens betydning for forskningen, økonomien og sysselsettingen i Norge. Svaret jeg fikk var forbløffende.

• Publisert: 16. Jan 2013 kl. 07:33
• Av Varog Kervarec

Ingen tro på nytt departement

I et intervju med Inside Telecom i desember i fjor, innrømte samferdselsminister Marit Arnstad at politikerne bryr seg lite om telesektoren.

Hun la til at det er greit at det er sånn, for telebransjen er uansett ytterst selvgående. Arnstad advarer dessuten bransjen mot å søke politikernes oppmerksomhet, da det kan gi en betydelig rekyleffekt å ende opp på rikspolitikernes dagsorden.

I dag er IKT- og telespørsmål spredt i mange ulike departementer. Dette er en kilde til frustrasjon og avmaktsfølelse i bransjen. Arnstad avviser likevel blankt tanken på et eget IKT-departement :

– Det er ingen politiske partier som ønsker flere departementer i Norge. Det kommer ikke til å skje, sier hun til Inside Telecom.

Da jeg et par uker før jul gikk til en intervjuavtale med samferdselsminister Marit Arnstad (Sp), møtte jeg godt forberedt på kontoret hennes i Akersgata i Oslo.

Jeg måtte hanskes med en åpenbar ubalanse i møtet vårt: Jeg skulle snakke med en statsråd om temaer jeg behersker godt, men som hun måtte mistenkes å ikke ha den samme graden av innsikt i.

I et møte med en autoritet som kan mindre enn en selv, er det naturlig å trå varsomt. Jeg løste dette ved å gi samtalen vår en god start: Jeg startet med et åpent spørsmål.

Sånt pleier politikere å like; i løpet av et par minutter har de gjerne snakket seg varme og gode og langt bort fra temaet jeg vil ta opp med dem. På denne måten kommer vi mykt i gang, før jeg sveiver samtalen inn på det rette sporet igjen.

I møtet med samferdselsministeren slo denne enkle taktikken feil.

Endret hverdag
Spørsmålet jeg stilte med til oppvarmingen, lød omtrent slik:

– Hvilke visjoner har du for den norske telesektoren? Hvilken betydning tillegger du den når det gjelder nasjonens økonomi, forskningen og fremtidige arbeidsplasser?

Jeg forventet et innholdsløst svar. Hule fraser, store linjer, uforpliktende festtalesnakk, forventet jeg meg. Eller som den desillusjonerte kanskje ville kalt det: Politikerpreik.

Og det hadde vært greit, det, for tanken var bare å gi oss en myk start uten faguttrykk og innfløkte sammenhenger. Jeg ville ha en trygg inngang på en forhåpentlig fruktbar samtale.

Men der hvor jeg forventet tilnærmet intet, der fikk jeg enda mindre.

Ikke det at statsråden ikke tillegger sektoren ganske stor betydning, for det gjør hun, sa hun, og prikk-prikk-prikk – det var her hun ble stille.

Ikke lenge, riktignok; det varte et bare et par sekunder mens hun tenkte seg om. Så kikket hun rundt bordet hvor hun, fagmedarbeideren og jeg satt, og sa:

– Når var noen av oss i banken sist?

Cern og en brett i papiret
Poenget hennes var dette: Telesektoren har allerede endret folks hverdag.

– Når var noen av oss i banken for å betale regninger sist? Telesektoren endrer hverdagen vår, og det vil den gjøre i framtida, også, sa Arnstad.

Jeg var forbløffet. Dagen før hadde jeg sett en dokumentar om Den europeiske organisasjon for kjernefysisk forskning, Cern, og gigantprosjektet i Sveits hvor 10.000 forskere og ingeniører fra hele verden inngår i et forskningssamarbeid uten sidestykke. Det underjordiske laboratoriet deres ligger 100-175 meter under jorda og rommer en tunnel på over 27 kilometer.

Men nå, ved statsrådens bord, satt jeg med det indre bildet av en bankbrikke og en strømfaktur med en brett i kanten.

Der hvor jeg etterlyste visjoner for framtida, svarte hun med en observasjon fra nåtida. Hun serverte en selvfølgelighet så hul og tom at jeg neppe kunne blitt mer overrasket om hun hadde klasket en fullt påkledd fisk i bordet.

Hva skal man utlede av dette? Det er vanskelig å ikke ende opp med følgende konklusjon: Statsråden har ingen vyer, ingen visjoner, ingen planer for telesektoren. Ingen ting.

Det er ingen nyhet at ordet telepolitikk er en selvmotsigelse i Norge. Men at tele og politikk så til de grader er magnetiske motpoler i Regjeringskvartalet, er likevel egnet til å forundre.

Droppet programmet
Det statsråden kunne gjort, var å vise til Senterpartiet prinsipp- og handlingsprogram for inneværende stortingsperiode (2009-2013) og forklare hva som menes med det som erklæres der:

• «Vi vil […]ta tilbake fellesskapsstyringen av fysisk infrastruktur i tele- og kommunikasjonsnettet».
• «Senterpartiet vil bygge fiberbasert bredbånd i hele landet og sørge for at bedrifter, offentlige institusjoner og alle hushold har tilgang til fiberbasert bredbånd i offentlig eie innen 2015».
• «Framtidsrettede bredbåndsløsninger basert på fiberkabel fremstår som en kritisk infrastrukturinvestering for nasjonen om Norge skal ta mål av seg til å bli en ledende kunnskapsnasjon».

Men hun gjorde ikke det, hun nevnte ingen ting av dette. Kanskje tenkte hun det var best slik, siden perioden nærmer seg slutten og vi uansett står foran et nytt valg og nye muligheter.

Eller kanskje demonstrerte hun bare det hun ganske snart skulle fortelle meg i klartekst: Politikerne bryr seg lite om telesektoren. Noe Arnstad synes er helt i orden.

Du må tenke sjæl
Hvilken lærdom kan vi så trekke ut av dette?
For å si det med Trond Viggo Torgersen: Du må tenke sjæl. Stortinget gjør det i hvert fall ikke for deg.

For det første kan det være greit å tone ned håpet en smule. Bransjen kan ikke forvente å få drahjelp av dagens nasjonalforsamling; våre folkevalgte har ikke den samme forståelsen av virkeligheten som bransjens ivrige apostler.

Dernest må man rette seg i ryggen og se på hva som kan gjøres. 2013 er valgår, og dersom du mener telepolitikk bør inn på menyen på Løvebakken, må du finne fram til de politikerne som er enige med deg i dette.

Et sted å starte identifiseringsarbeidet, kan være Folkevalgtdatabasen. Her finner du navn, rolle og kontaktinformasjonen til en lang rekke av de mest sentrale politikerne i Norge i dag. Finn din mann eller kvinne her, inviter ham eller henne til kaffe, vis frem arbeidshverdagen din, og forklar hvordan verden kan se ut dersom man tror på kommunikasjonskraften i ny teknologi.

Eller begynn et helt annet sted, blant dem som ikke er stemt inn til viktige verv ennå, og forklar det for dem i stedet. Få dem til å se det du ser, og til å tro på bildet du tegner opp av framtiden, bildet av et bedre Norge.

Og stem på dem 9. september.

Krever unnskylding i statsministerens nyttårstale

Krever unnskylding